Spania tur-retur med Hyundai IONIQ

Publisert: 04.06 2019
Oppdatert: 28.02 2023

av Steinar Fauskanger

Det var først i 2018 at min samboer og jeg så på mulighetene til å reise med bilen til Spania, hennes hjemland. A Better Route Planner (ABRP) viste oss at vi var veldig nære målet, vi manglet bare noen ladestasjoner for å kunne gjøre det uten større risiko.

Etter å ha studert det en liten stund, kom vi frem til at vi nok måtte vente minst en 2-4 år først. Dette snudde plutselig i mars i 2019.

Planlegging

Det var kommet planlagte ladestasjoner på det siste strekket vi trengte for å føle oss sikre på at turen var mulig. En tur fra Norge til Pontevedra, Galicia, Spania, med Hyundai Ioniq, og kun benytte hurtiglading.

Den siste ladestasjonen vi trengte, var under bygging rett utenfor Lugo. I Outeiro de Rei.

De påfølgende månedene fulgte vi med på stasjonen, og mer informasjon kom etterhvert, og det var visst kun papirarbeid som gjenstod. Og i løpet av mai, så kom klarsignalet, stasjonen var operativ. Det var mulig å kjøre hele turen.

Planleggingen begynte. Alle stasjoner som vi kunne komme i nærheten av måtte vi finne operatør for, slik at vi hadde tilgang. I løpet av Juni ble alt kartlagt. Ladekortene og -nøklene kom i posten. Det siste kortet kom dagen før avreise.

En del av planleggingen innebar selvsagt hva vi skulle gjøre ved eventuelle problemer med lading. Et lite telt ble kjøpt. Om vi skulle ende opp med å måtte nødlade, så skulle vi finne en campingplass og lade der.

Jeg programmerte også en app for mobiltelefonen. Appen sin hovedoppgave var å be om værinformasjon, basert på min GPS-posisjon. Årsaken til at jeg er interessert i vinden, er for å vite hvilken hastighet vi holdt relativt til luften. I tillegg programmerte jeg inn videoopptak, slik at jeg har opptak fra mesteparten av turen.

Noen data å ta hensyn til

Hyundai Ioniq kan lade max 70kW. Det er en fordel å benytte ladestasjoner med 70kW eller mer, ettersom det kan redusere ladetiden med opp til 7 minutter før du har kommet til 80%, om en sammenligner med ladestasjoner som kan levere opp til 50kW. Etter 80% til 94%, så kan ikke bilen lade med mer enn 22kW, og det tar ca 15 minutter. En ønsker derfor å stanse lading på 80% av batteriets kapasitet i de tilfeller hvor en betaler per minutt en står og lader. Men om en betaler per kWh eller en engangsavgift, så kan det være greit å lade til 94%. På 94% vil en Ioniq nekte å lade videre på hurtiglading, og en må benytte Type 2 eller nødladeren.

Dag 1, Norge til Sverige

Turen begynte tidlig, og første ladestasjon var allerede i Trengereid utenfor Bergen, før vi kjørte videre til Eidfjord. BKK sin 150kW lader stoppet med feilmelding etter 53% på batteriet. Flere forsøk på å få den i gang feilet, og vi benyttet oss av 50kW laderen i stedet, og skrev en liten klage til BKK, som beklaget og skulle få en tekniker til å se på det.

Neste stopp var i Geilo før vi kjørte videre mot Drammen. Det går jevnt nedover mot Drammen noe som gjør forbruket ganske lavt. Denne gangen endte vi på 8.9kWh/100km. Etter det kjørte vi til Svinesundparken, som var siste lading i Norge for denne gang.

I Sverige benyttet vi oss Ionity sitt 350kW ladernettverk. Første lading i Sverige var i Strømstad og så i Smundstorp, før vi stanset for dagen i Åsa, en liten sommerby på kysten av Sverige.

Dag 2, Sverige til Tyskland

Første stans for dagen i Sverige var hos Lidl, som har satt opp gratis hurtigladestasjoner ved noen av butikkene sine. Mens vi handlet og spiste frokost ladet vi til 94%, før vi kjørte videre i maks hastighet til lading utenfor Malmø hos Ionity med 9% igjen på batteriet. Vi begynte å føle oss trygg på hva ABRP fortalte oss.

Fra Sverige bar det inn i Danmark, over Øresundsbroen. Hvis noen lurer på hva prisen for å krysse de to broene fra Sverige inn i Danmark, kan jeg avsløre at det kostet oss rundt 850kr. På vei ut av Danmark ladet vi to ganger, i Nyborg og Aabenraa.

Så ventet Tyskland. Ionity i Großenaspe, før vi tok siste lading for dagen i Hamburg, hos ladeoperatøren Allego. Ladenøkkelen fra PlugSurfing ble benyttet hos begge. Overnatting skjedde rett utenfor Bremen, hvor det luktet utrolig sterkt av kaffe.

Dag 3, Tyskland til Frankrike

Den første ladingen denne dagen viste seg å være lettere enn tenkt. Rett over veien fra hvor vi overnattet stod det en ladestasjon fra Schule. Som viste seg å være gratis. Vi takket, ladet til 94%, og kjørte videre til Rheine, hvor Ionity ventet. I Tyskland holdt vi ikke tilbake på hastighet, ettersom ladestasjoner står så tett. I hovedsak stod cruisecontrol på 130km/t.

Etter å ha forlatt Tyskland, og kommet inn i Nederland, var det nok en tur på Ionity sin lader, denne gang i Apeldoorn. Denne laderen feilet på 53%, akkurat som tidligere i Trengereid. Så måtte starte ladeprosessen på nytt, og siden Ionity tar betalt per gang du starter lading, måtte jeg legge inn en klage hos PlugSurfing. Fikk refundert den andre ladingen.

Vi var innom Utrecht, hvor vi parkerte i et parkeringshus med tilgang til Type2 lading. Ikke gratis, og lading ble startet med PlugSurfing sin nøkkel. Så var det videre, denne gang hos FastNed sin 350kW lader i Hazeldonk. For å starte ladingen måtte vi benytte appen til FastNed. Det gikk veldig greit. God app.

Videre til Laarne i Belgia. Allego er operatør, og vi benyttet appen Smoov (som vi installerte i Hamburg, men vi mottok aldri en bekreftelsesmail før etter vi var ferdig med lading). Laderen stanset uten begrunnelse etter 84%, men det var nok, og vi kjørte til Lille i Frankrike, hvor vi overnattet.

Dag 4, Frankrike

Det var først i Frankrike vi forventet at ting kunne bli vanskeligere. De fleste ladestasjonene er single. Bare en stolpe. I hovedsak forventet vi å benytte Corri-Door systemet, som er ladestasjoner langs motorveiene i Frankrike. Motorveiene i Frankrike er laget slik at du må betale for å forlate de, og noen steder må du betale en avgift etter en del kilometer. Ladestasjonene er plassert inne på motorveiene på rasteplassene, slik at du slipper å forlate motorveiene.

Noen utfordringer med dårlig brukergrensesnitt på ladestasjoner og en lader som ikke fungerte.

Det begynte interessant. Corri-Door-laderne hadde et brukergrensesnitt som var høyst tvilsomt. De var jo standard på fransk, så første jeg måtte gjøre var å sette den over til Engelsk.

Neste steg var å velge hvilket uttak du ville ha. CCS, Type 2, ChaDeMo osv. Så viste den en bekreftelsesskjerm i 30 sekund. Så ba den deg identifisere deg. Uten at det var forklart hvordan eller hvor. Så jeg dro opp Chargemap-kortet som jeg visste skulle fungere, og begynte å holde det foran maskinen på diverse steder. Måtte starte prosessen på nytt en del ganger, til jeg fant ut at du måtte holde kortet over touch-skjermen. Noe som igjen førte til at den av og til touchet cancel-knappen.

Da den endelig godtok kortet, fikk jeg beskjed om at den verifiserte identifikasjon. Dette kunne ta 30-60 sekund. Og så viste den at identifisering var ok, i en 30 sekund. Så fikk jeg 2 minutt på meg til å trykke start. Ellers avbrøt den. Absolutt verste brukergrensesnittet på en ladestasjon noensinne. Og det var disse jeg skulle forholde oss til i Frankrike.

Uansett, første ladestasjon fylla oss opp til 94% og vi var på vei. Neste lading gikk bedre, ettersom brukergrensesnittet var det samme, og vi var på vei mot Paris. Køen gjennom Paris var absolutt så legendarisk som vi hadde hørt den skulle være og vi fikk et glimt av Eiffeltårnet. Endelig ute av Paris, så endte vi langt ute på en åker, fordi undertegnede hadde trykket inn feil koordinater. Vi fikk i det minste sett litt av landsbygda, før vi ladet opp igjen, og pusha på til neste lader.

Neste lader… som ikke fungerte. Første laderen på turen som ikke var i orden. Og på grunn av hvordan motorveisystemet i Frankrike fungerer, måtte vi kjøre 12km før vi kunne forlate motorveien gjennom bomsystemet, og så måtte vi kjøre 12km tilbake for å kunne benytte ladestasjonen som var på andre siden av motorveien. Etter å ha ladet, så måtte vi da kjøre nesten 10km tilbake, forlate bomstasjonen, og så kjøre 10km før vi kunne fortsette turen igjen. Måtte jo selvsagt betale bompenger for fornøyelsen også.

Château de Chambord i Frankrike — Neste stopp var Château de Chambord. {{< /image >}} Etter å ha tusla rundt i varmen inne og rundt i dette fantastiske bygget var det tilbake på veien igjen. Til neste lader, som igjen, ikke fungerte. Så vi måtte gjøre samme rutine som tidligere på dagen. Ut av motorveien, kjøre tilbake til andre rasteplassen, og lade der. Hos Ionity denne gangen. Så overnattet vi i Poitiers. ## Dag 5, Frankrike til Spania Denne natten var visst nasjonaldagen til Frankrike, så det var mye fyrverkeri til langt på natt. Ikke den beste måten å starte dagen på, men vi kom oss til nærmeste ladestasjon og ladet opp. Vi kjørte videre til LIDL som hyggelig nok hadde gratis 50kW lader for oss. Så mens vi handlet frokost og lunsj, fikk vi også ladet opp. Mens vi spiste frokost byttet vi over til Type2, og ladet hele veien til 100%. Denne dagen begynte vi å oppleve noe som virket å være et gjennomgangstema på ladestasjoner i Frankrike. Nemlig at parkering var helt elendig for en bil som hadde ladeport på venstre side bak.

Kreativ parkering

Ladestasjonene virker å være planlagt for biler med frontlading og kablene var meget korte. Så det ble mye kreative parkeringer. Her står vi langt inne på fortauet.

Vi forlot motorveien, og var innom to ladestasjoner for å forsikre oss om at de fungerte, og vi hadde en vei ut i tilfelle ikke. Temperaturene krøp opp mot 33 grader i skyggen, men ladestasjonene virket å fungere helt greit.

Målet vårt var Dune du Pilat, en svær sandhaug i sørvestlige Frankrike. Midt mellom skogen og havet. {{< /image >}} Etter å ha kokt i solen var vi videre til neste stasjon. Som ikke fungerte. Videre til neste. Som fungerte en liten stund. Disse stasjonene stod midt i solen i 34 grader. Og touchdisplayet så ikke ut til å tåle direkte sollys. Og det var også svært vanskelig å lese av displayet midt i solen. Til slutt fant vi en ladestasjon som fikk fylt oss opp. Parkering ble kreativ igjen. Etter dette bestemte vi oss for å gå tilbake på motorveien og gjøre en rett linje til Spania. Etter å ha ankommet Spania, gikk vi til nærmeste lader, som var IBIL. Spent kjørte vi bilen inn, satte i kabel, viste IBIL-kortet, og lading var i gang. Perfekt. Ingen knoting med grensesnitt eller andre problemer. Det var allerede blitt mørkt, og vi overnattet i Oiartzun. ## Dag 6, Spania Planen vi hadde denne dagen var å besøke familie i Bilbao. Først var vi innom San Sebastian, en by i Biskayabukten, før vi kjørte til en ladestasjon utenfor en kirke i Bilbao. Den stanset lading av uviss grunn på 64%, men vi trengte ikke så mye mer, og vi hadde dårlig tid fordi vi skulle møte de. Resten av dagen ble tilbrakt i Bilbao. ## Dag 7, Spania Etter å ha tilbrakt hele dagen i Bilbao, var vi i gang med det som skulle være siste etappe. Første lading for dagen var i Barakaldo, med IBIL igjen. Mens vi stod og ladet, kom en fyr bort og tilbød seg å betale for ladingen. Det viste seg at han hadde hatt en Ioniq, men hadde byttet den ut for en Tesla Model 3. Han var meget fornøyd med begge bilene. Neste lading var også IBIL. Noen av IBIL sine stasjoner tillater kun lading til 90%. Kan forstå dette valget. Strategien for Spania var å kjøre til nærmeste ladestasjon og lade opp. Så det ble mye lading fra 50% til 94% denne dagen. Vi mistet en del tid på dette, men siden vi ikke visste hvor god kvalitet det var på ladestasjoner (og erfaringene fra Frankrike gjorde oss litt var), så var det fremgangsmåten vi gikk for. På det nordlige strekket i Spania, var det i hovedsak EDP sine stasjoner vi benyttet, og de hadde en ganske grei pris. De var gratis. Etter å ha kjørt hele veien fra Bilbao til Tapia de Casariego, bar det inn i fjellene. Ladestasjonen som vi hadde ventet på, som skulle gjøre turen mulig, var den neste laderen. Outeiro de Rei, utenfor Lugo, ventet EasyCharger sin lader på oss. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn forventet å få i gang lading, fordi appen krasjet hele tiden, og hele registreringsprosessen var kun på spansk. Etter mye knoting, og googling, fant vi ut at en måtte stenge appen ned skikkelig for å få den til å fungere. Og så viste det seg at den ene stasjonen også var i uorden. Heldigvis var det to stasjoner, og vi fikk ladet opp på den siste. Og etter 2 timer kjøring til, så nådde vi målet vårt. Rett før solen gikk ned. ## Mens vi var i Galicia Vi kjørte over 850km mens vi ladet fra veggen, rett utenfor Pontevedra i Spania. I ettertid har vi fått vite at det kostet husvert 4 euro mer på den første regningen, og den andre regningen var 10 euro mindre enn vanlig. Den eneste gangen vi hurtigladet på disse to ukene, var rett utenfor Santiago de Compostela, og det var mest fordi denne hurtigladeren måtte startes av personalet på bensinstasjonen den stod på. Og de hadde dårlig kontroll på hvordan ladeprosessen fungerte. De ville først benytte ChaDeMo-pluggen, så Type 2, før vi påpekte at CCS var riktig for Ioniq. Fikk papirkvittering for ladingen. En ladestasjon var ferdigbygget i Pontevedra, men papirarbeidet var enda ikke klart, så den var ikke tilgjengelig. Vurderte også muligheten for å reise til Lisboa mens vi var i området, men det viste seg at året før, så fjernet de MOBILE-kortet fra hurtigladerne, og det nå kun fungerer på Type2 eller veggkontakter. Eneste måten å få tilgang til hurtigladerne i Portugal var å ha RFID-kort fra ladeoperatøren, og for å få slikt kort, måtte en ha en FIN-kode (Financial Identification Number). Å få FIN-kode var heller ikke enkelt, så vi måtte gi opp å reise til Portugal med elbilen.

Neste stopp var Château de Chambord. {{< /image >}} Etter å ha tusla rundt i varmen inne og rundt i dette fantastiske bygget var det tilbake på veien igjen. Til neste lader, som igjen, ikke fungerte. Så vi måtte gjøre samme rutine som tidligere på dagen. Ut av motorveien, kjøre tilbake til andre rasteplassen, og lade der. Hos Ionity denne gangen. Så overnattet vi i Poitiers. ## Dag 5, Frankrike til Spania Denne natten var visst nasjonaldagen til Frankrike, så det var mye fyrverkeri til langt på natt. Ikke den beste måten å starte dagen på, men vi kom oss til nærmeste ladestasjon og ladet opp. Vi kjørte videre til LIDL som hyggelig nok hadde gratis 50kW lader for oss. Så mens vi handlet frokost og lunsj, fikk vi også ladet opp. Mens vi spiste frokost byttet vi over til Type2, og ladet hele veien til 100%. Denne dagen begynte vi å oppleve noe som virket å være et gjennomgangstema på ladestasjoner i Frankrike. Nemlig at parkering var helt elendig for en bil som hadde ladeport på venstre side bak.

Kreativ parkering

Ladestasjonene virker å være planlagt for biler med frontlading og kablene var meget korte. Så det ble mye kreative parkeringer. Her står vi langt inne på fortauet.

Vi forlot motorveien, og var innom to ladestasjoner for å forsikre oss om at de fungerte, og vi hadde en vei ut i tilfelle ikke. Temperaturene krøp opp mot 33 grader i skyggen, men ladestasjonene virket å fungere helt greit.

Målet vårt var Dune du Pilat, en svær sandhaug i sørvestlige Frankrike. Midt mellom skogen og havet. {{< /image >}} Etter å ha kokt i solen var vi videre til neste stasjon. Som ikke fungerte. Videre til neste. Som fungerte en liten stund. Disse stasjonene stod midt i solen i 34 grader. Og touchdisplayet så ikke ut til å tåle direkte sollys. Og det var også svært vanskelig å lese av displayet midt i solen. Til slutt fant vi en ladestasjon som fikk fylt oss opp. Parkering ble kreativ igjen. Etter dette bestemte vi oss for å gå tilbake på motorveien og gjøre en rett linje til Spania. Etter å ha ankommet Spania, gikk vi til nærmeste lader, som var IBIL. Spent kjørte vi bilen inn, satte i kabel, viste IBIL-kortet, og lading var i gang. Perfekt. Ingen knoting med grensesnitt eller andre problemer. Det var allerede blitt mørkt, og vi overnattet i Oiartzun. ## Dag 6, Spania Planen vi hadde denne dagen var å besøke familie i Bilbao. Først var vi innom San Sebastian, en by i Biskayabukten, før vi kjørte til en ladestasjon utenfor en kirke i Bilbao. Den stanset lading av uviss grunn på 64%, men vi trengte ikke så mye mer, og vi hadde dårlig tid fordi vi skulle møte de. Resten av dagen ble tilbrakt i Bilbao. ## Dag 7, Spania Etter å ha tilbrakt hele dagen i Bilbao, var vi i gang med det som skulle være siste etappe. Første lading for dagen var i Barakaldo, med IBIL igjen. Mens vi stod og ladet, kom en fyr bort og tilbød seg å betale for ladingen. Det viste seg at han hadde hatt en Ioniq, men hadde byttet den ut for en Tesla Model 3. Han var meget fornøyd med begge bilene. Neste lading var også IBIL. Noen av IBIL sine stasjoner tillater kun lading til 90%. Kan forstå dette valget. Strategien for Spania var å kjøre til nærmeste ladestasjon og lade opp. Så det ble mye lading fra 50% til 94% denne dagen. Vi mistet en del tid på dette, men siden vi ikke visste hvor god kvalitet det var på ladestasjoner (og erfaringene fra Frankrike gjorde oss litt var), så var det fremgangsmåten vi gikk for. På det nordlige strekket i Spania, var det i hovedsak EDP sine stasjoner vi benyttet, og de hadde en ganske grei pris. De var gratis. Etter å ha kjørt hele veien fra Bilbao til Tapia de Casariego, bar det inn i fjellene. Ladestasjonen som vi hadde ventet på, som skulle gjøre turen mulig, var den neste laderen. Outeiro de Rei, utenfor Lugo, ventet EasyCharger sin lader på oss. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn forventet å få i gang lading, fordi appen krasjet hele tiden, og hele registreringsprosessen var kun på spansk. Etter mye knoting, og googling, fant vi ut at en måtte stenge appen ned skikkelig for å få den til å fungere. Og så viste det seg at den ene stasjonen også var i uorden. Heldigvis var det to stasjoner, og vi fikk ladet opp på den siste. Og etter 2 timer kjøring til, så nådde vi målet vårt. Rett før solen gikk ned. ## Mens vi var i Galicia Vi kjørte over 850km mens vi ladet fra veggen, rett utenfor Pontevedra i Spania. I ettertid har vi fått vite at det kostet husvert 4 euro mer på den første regningen, og den andre regningen var 10 euro mindre enn vanlig. Den eneste gangen vi hurtigladet på disse to ukene, var rett utenfor Santiago de Compostela, og det var mest fordi denne hurtigladeren måtte startes av personalet på bensinstasjonen den stod på. Og de hadde dårlig kontroll på hvordan ladeprosessen fungerte. De ville først benytte ChaDeMo-pluggen, så Type 2, før vi påpekte at CCS var riktig for Ioniq. Fikk papirkvittering for ladingen. En ladestasjon var ferdigbygget i Pontevedra, men papirarbeidet var enda ikke klart, så den var ikke tilgjengelig. Vurderte også muligheten for å reise til Lisboa mens vi var i området, men det viste seg at året før, så fjernet de MOBILE-kortet fra hurtigladerne, og det nå kun fungerer på Type2 eller veggkontakter. Eneste måten å få tilgang til hurtigladerne i Portugal var å ha RFID-kort fra ladeoperatøren, og for å få slikt kort, måtte en ha en FIN-kode (Financial Identification Number). Å få FIN-kode var heller ikke enkelt, så vi måtte gi opp å reise til Portugal med elbilen.

Andre relaterte sider

Først i verden med spylervæske på papp

Salgsavdeling

Verksted og delelager